Jeg er redd, jeg..

–                                                                      for takras og fallende stener..

For ensomhet og navnløse redsler.

For forfall, usikker is og bunnløse tjern.

Jeg er redd for små gneldrebikkjer og for hakkende høner..

for mugg på brød, for sovemedisiner og sprit.

Jeg er redd for rettferdighetens tveeggede sverd,

• og for styrken i det slepne..

I blant er jeg redd for meg selv, og for fengsler og asyler og sånn.

Jeg kan bli redd for det skarpe lyset til tannlegen,

– og for datamaskinens overlegne kapasitet..

• For røde lamper som blinker,

– at noe skal bli fundamentalt galt..

At jeg skal våkne en morgen og ikke være til..

Jeg er redd eggene er blitt overkokt,

• at katten har gått seg vill,
• at lyset ikke vil strekke til..

Jeg er redd lyden av skingrende stemmer,

– for at noen skal overkjøre meg, misbruke meg, tvinge meg

– eller lure meg..

Jeg er redd noen skal stenge meg ute, eller inne..

– Forlate meg…

– Hate meg.. – fordi jeg er så redd.

– At noen skal gjennomskue meg, eller enda verre;

– overse meg helt.

Jeg er redd for at noen skal gripe inn,

– eller at noen ikke skal gripe inn..

– i mitt liv.

– At farlighetene blir for store,

– eller at trivialitetene vil overta hele livet..

Jeg er redd jeg sover for mye og spiser for lite, eller omvendt..

Jeg er også redd jeg skal være for streng, eller altfor unnvikende..

– At jeg er altfor lat, – eller at jeg skal overanstrenge meg

Jeg er redd jeg er nokså dum i blant…

– At jeg er destruktiv i mine tanker.

Jeg er redd jeg ikke helt forstår meningen med livet mitt..

– Og så er jeg faktisk redd jeg ikke tør si hva jeg er mest redd for..

Innimellom er jeg redd jeg gråter, uten å ville det,

– fordi jeg er redd for livet selv.

• Jeg er til og med redd dette diktet ikke skal bli noe bra..
• fordi det er så mye redsel,
• at noen kan bli redde for tankene og ordene mine.
• Det er ikke lett..

Jeg ønsker meg en paraply av gull, jeg, og et mykt mykt teppe av ekornhale-ull,

– En snill teddybjørn jeg hadde som liten..

– Men jeg er redd jeg aldri får det..

Du er redd for meg du! Det er jeg sikker på!

• For poesien , – og for tilliten i mine lemmer.
• Redd at jeg skal lure deg,

fange deg, eller oppløse deg på en måte…

– At jeg skal hakke deg opp i biter, krydre deg, eller blande deg opp i noe..

I alle fall er du redd for at jeg skal gråte for voldsomt,

• eller le høyt av deg..
• Du er redd jeg kan bli brysom, eller henge meg på loftet..

– Slike tanker tenker du;

– som at det kan komme til å renne blod ut fra badet om morgenen..

– At glass plutselig kan eksplodere; – eller at tankene skal bli ulne og ubrukelige..

Du er redd for barske menn som tygger skrå; tror jeg;

– og som spytter lange klyser gjennom munnvikene..

Du er redd for overgripere og harde vilkår, – for vold og intriger..

Du er redd at lysregningen skal bli for høy,

– at avisen ikke har kommet på flere dager,

– at det skal bli for mange tunge motbakker.

– At melken er blitt sur igjen, og at ingen synes å bry seg ..

Det er slik det virker, men ikke vær redd for det da!

Alle bryr seg egentlig; og noen så altfor mye.. – er jeg redd..

Du er jo ikke redd for morgengryet, eller for at solen skal treffe ansiktet ditt.

Du er ikke redd for barn som ler, eller for usprøytede gulrøtter.

Du er ikke særlig redd i regnvær eller i liten storm heller..

Antagelig er du ikke redd for utenomjordiske vesener engang…

Men jeg tror du er redd for jordens mørke, for havdypene, for himmelrommet

– og for en endeløs natt.

Du er redd du skjuler deg, og det gjør du jo..

– Du skjuler din redsel, – i redsel for at den kan smitte..

– Likevel er du redd den skal spre seg uansett, og det gjør den nok, er jeg redd..

Jeg er redd du ikke skjuler deg godt nok. At det ikke går an å skjule seg i lengden.

Du er redd for dommedag du, vet jeg – for at jorden plutselig skal gå under.

– At du ikke vil rekke å si adjø til dem du er glad i. .

– Du er nok redd du aldri fikk fortalt dem om din kjærlighet heller..

Du er redd du skal glemme noe vesentlig, at det blir fatalt ..

• At kontoen er overtrukket..
• At rutetidene ikke stemmer..

– At barbèr-sakene ikke ble pakket ned..

• for du er nok litt redd fortidens primitive..
• At du skal ligne dem.. – ikke sant?

– Og så er du er redd synet skal bli for dårlig..

– Eller at tennene vil løsne..

Du er redd for å bli hengende etter, i alle fall..

– At tiden ikke vil strekke til, at du vil kaste bort livet ditt med tåpeligheter.

Eller at du skal bli sittende på gamlehjemmet og angre på alt det du ikke fikk gjort,

– av redsel for at det kunne gått galt.

Det hender du er redd for at toget ikke skal stoppe på stasjonen..

• At det har oppstått en feil,
• eller at du skal bli nødt til å hoppe av i fart,
• fordi bremsene ikke virker..

Du er redd du ikke skal nå fram i tide. Eller havne på feil sted..

– At det ikke vil være bra nok det du gjør, og at du bare dummer deg ut..

– Og at du kanskje ikke vil oppdage det selv en gang..

Du er redd du har satt for høye mål, eller at målene ikke er edle nok ..

– at det slett ikke er Guds vilje som skjer.. – og heller ikke din.

– At alt sammen er for dumt..

Du er redd at noen skal velte alle gravstøttene om natten,

– for lukten fra krematoriet, – og for de hvite markene som spiser lik.

Du er redd at alle bare vil glemme deg når du dør,

– at prestene bare prater tull, – at det slett ikke finnes noe himmelrike.

– At ekspertene ikke er eksperter allikevel.

– At ingen egentlig skjønner noe av det hele.

Du er redd for kaos, – for syltetøy som blir hengene på skapdørene,

• for støvet under sofaen, for feieren som kan komme når som helst, – eller ikke i det hele tatt.
• For pipebrann; og for ran, – for at noen skal lide overlast, – eller baktale deg.
• At noen skal bli såret av dine valg..
• At du nok ikke gjør nok for menneskene,
• og kanskje ikke elsker nok heller..

At ingen vil legge merke det,

• hvis du setter en plommesten i halsen, for eksempel,
• eller blir overkjørt av en dampveivals..

Slike ting er du redd for, –

og det er kanskje ikke så underlig, når livet er et slikt sjansespill,

• at hva som helst kan skje.

– At livet plutselig kan oppløses med et smell,

• av en plommesten..

Eller nesten umerkelig..

– som når lyset svinner etter solnedgang..

Skummelt nok at vi ikke kjenner utfallet, eller det som skjuler seg under dødens kappe..

Vi er redde for det uforutsigbare vi..

• og for det altfor forutsigbare..
• Vi er redde for å slippe..
• og for å holde for hardt fast..

Og så er vi så redde for hverandre, vi mennesker, og det er litt rart i grunnen..

– når vi er så like som vi er..

– Små mennesker som er redde..