Det gryr ingen morgen!

Syng for meg du; for det gryr ingen morgen!

Rør ved meg du; for det gryr ingen morgen.

Vær hos meg en liten stund, for det gryr ingen morgen etter natten!

Ødemarker og nattemørke har strukket seg over hjerte og sinn.

Hagen der vi lekte er stengt. Den ligger ikke lenger midt i verden,

men østenfor sol og vestenfor måne.

Kjerubene hører verken klager eller bønn.

Flammende sverd kløver hjerte og sinn! Ingen slipper inn!

Våren danser der ute, der inne.

Jeg får ikke være med!

Fjellene som bader i rosa og gull , -får jeg ikke se!

Milde vinder som hvisker om fred, hører jeg ikke.

Kjærlighetens glødende hjerte der inne , har jeg betvilt!

Ja; tvilen snek seg inn som slangen…

Gjorde jeg rett? Gjorde jeg urett?

Jeg skulle ikke stille slike spørsmål; når tause blikk bare forstørrer tvilen!

Valgte jeg selv å lide med de mange, gråte de ensommes tårer,

skrike de fortviledes skrik?

Eller drømmer jeg at: Det utspilles et drama i månelys, som er skrevet av meg selv, -for meg selv?

Der jeg spiller alle rollene selv, – med meg selv som eneste tilskuer?

…-Du har aldri sett noe annet enn ditt eget drama selv; – har du vel?

Så alene vi er!

Ta hånden min du, – for det gryr ingen morgen!

Dette innlegget ble publisert i POESI. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Det gryr ingen morgen!

  1. Eivind Andreas Lauritzsen sier:

    Jeg er fri, Kan få hvem som helst til å trives i rommet, med kroppenog seg selv.

Legg igjen en kommentar